Prinsesse Märtha Louise tenner Lysfontenen på St. Olavs plass

Arbeidet med å oppruste St. Olavs plass, til på ny å bli en av byens vakreste torg og møteplasser, er ferdigstilt. Over plassen svever nå den unike lysskulpturen Lysfontene med lyskunst av den internasjonalt anerkjente lyskunstneren Sven Påhlsson.

Byggeperiode og ansvarsforhold
Arbeidet med å bygge om St. Olavs plass startet i slutten av juni 2007 og ble ferdigstilt medio mars 2009. Ombyggingen er finansiert av Oslo kommunes program for gateopprusting, med støtte fra gårdeierne rundt plassen. Samferdselsetaten i Oslo har vært byggherre, mens arbeidet er utført av Oslo Vei AS. Kostnad ca 16 mill kr, i tillegg til kostnadene til lysskulptur og lyskunst.

Målsetting
• Oppgradere et viktig byplanhistorisk plassrom i Oslo: et plassrom med aksegater og siktlinjer mot Slottet, Rådhuset og St. Olavs kirke

• Nedbygge et utflytende femarmet gatekryss.

• Utvikle St. Olavs plass fra trafikkplass til møteplass for opphold, sosialt liv, bevertning, teater, handel og begivenheter.


Lysskulpturen
Kunstverket er det eneste i sitt slag i Norge og vi håper det blir et viktig landemerke i bybildet, til glede for både innbyggerne og tilreisende. Lysskulpturen er en wireoppspent stålskulptur. Skulpturen består av en mengde trekantede stålplater i ulike størrelser som reflekterer lyskunst fra lyskastere i lysbrønnen under. Skulpturens laveste punkt starter fem meter over bakken og folder seg ut, opp til sytten meter over bakken med en diameter på fem meter på det bredeste.

Fakta om hva som er gjort:
• Nytt plassdekke i naturstein definerer plassens historiske utstrekning (femkant). Bilkjøring over St. Olavs plass skal foregå på fotgjengernes premisser, der et brosteinsdekke fungerer som et fartsreduserende tiltak.

• Gateløpene er strammet opp og snevret inn, og fortausarealene inn mot St. Olavs plass er tilrettelagt for uformelt opphold og uteservering.

• Kunstnerisk utsmykning i form av et sirkulært belegningsbånd i sort basalt er nedfelt i natursteinsdekket både på fortausareal og i kjøreareal. Hensikten med sirkelformen er å binde de 5 svært ulike bygningene rundt plassen bedre sammen.

• Støping av sirkulær sentraløy (”lysbrønn”) med forblending.

• En kunstnerisk utformet stålskulptur med reflektorer (”lysfontene”) som spennes opp i wire fra takene på 3 av de 5 omliggende bygningene og belyses av/fra 16 nedfelte belysningsarmaturer i ”lysbrønnen”.

• Ny geometrisk utforming med ca. 400 løpemeter ny kantstein i forskjellige dimensjoner

• Omlegging av kabeltrase m/ høyspentkabel (Hafslund)

• Ombygging av kum med nytt lokk, tilpasset ny fortaushøyde (Hafslund)

• Ombygging av kum (Vann- og avløpsetaten)

• Forsterkning av vann- og avløpsledning (Vann- og avløpsetaten)

• Oppsetting av 10 stk. nye lysmaster

• Oppsetting av 13 stk. benker m/ armatur under

• Planting av 8 stk. nye trær

• Setting av ca. 830 kvm lyst granittdekke

• Legging av ca. 250 kvm, 2,5 m bred sirkel i sort basalt

• I kjørebanen er det satt smågatestein i buemønster (ca. 1050 kvm). Det er også satt smågatestein i buemønster i kjørbanen til tilstøtende veier innenfor femkanten.


Trafikkavvikling og fotgjengere
Trafikalt sett er plassen ikke en rundkjøring, men et femarmet gatekryss der høyreregelen gjelder for de som kjører inn i krysset. Alminnelige vikepliktsregler gjelder selv om det ikke er satt opp egne skilt for å minne om dette. Innkjøringen fra tidligere Pilestredet (nå Ring 1) er stengt og trafikken på plassen har dermed sunket radikalt. St. Olavs plass er nå brolagt for å gi signaler om at dette er en vrimleplass for fotgjengere og at bilister skal senke farten og kjøre inn på/over plassen på fotgjengernes premisser (”shared space”). Vi tror løsningene som er valgt for St. Olavs plass ivaretar de ulike hensynene til både fotgjengere og bilister på en god måte.

Bakgrunn – byplanhistorisk perspektiv
St. Olavs plass ble planlagt og anlagt som en femkantet plass i 1868. Fem like høye bygninger omkranset plassen som var utsmykket med en sirkelrund fontene på midten. Ny bebyggelse på 4 av 5 hjørner har svekket helheten. Av de originale trærne som stod parvise foran de fem bygningene stod kun to lindetrær igjen foran St. Olavs plass 2 (Apotheket). Trærne var i dårlig stand og måtte erstattes. Nå vil 8 nyplantede kirsebærtrær glede forbipasserende med vakker vårblomstring. Etter bygging av Ring 1 er trafikkmengden over St. Olavs plass betydelig redusert. Trafikkarealet har likevel vært stort og utflytende, og folk har beveget seg over plassen på bilens premisser. St. Olavs plass trengte derfor både en trafikal, funksjonell og estetisk oppgradering.

Noen av Oslos 1100 torg og møteplasser er regnet som viktigere enn andre i et byplanhistorisk perspektiv, og St. Olavs plass er en av disse. Målet med fornyelsen av plassen har vært å skape et vakkert pusterom som både ivaretar nødvendig trafikkavvikling og fotgjengere. Ikke minst det siste er viktig og plassen har derfor fått et sentralt plassert sirkelformet område med utsikt blant annet til Slottet, St. Olavs kirke og Rådhuset, hvor lysfontenen også er plassert. Denne er bevisst er plassert i midtaksen fra Rådhuset mot St. Olavs plass, godt synlig fra Karl Johan, men til siden for midtaksen/siktaksen fra slottet til St. Olavs kirke. Lysfontenen, som er 17 meter høy og 5 meter bred, skal ikke forstyrre sikten til spiret på St. Olavs kirke. Ut fra gamle fotografier er det grunn til å anta at plassens opprinnelige vannfontene også var plassert til siden for midtaksen i St. Olavs gate.

Arkitektkonkurranse
Åpen arkitektkonkurransen ble utlyst 18.10.2001. Ved fristens utløp 11.1.2002 var det kommet inn 37 forslag. Vinner ble kåret 31.1.2002: ”Lysfontene” ved arkitektkontoret Aspaas, Cooper Kind AS. Les mer om lysfontenen og arkitektkonkurransen

Lyskunst
Sven Påhlsson (født i 1965 i Lund) er en internasjonalt anerkjent kunstner kjent fra flere nasjonale og internasjonale utstillinger. Han jobber hovedsakelig med lyskunst, video, 3D-animasjon og digitalfoto. Påhlsson er medlem i NBK og UKS, og er bosatt i Oslo. Hjemmeside: http://www.svenpahlsson.com/